Skaun Småband – Live @ Viggjarheim

Her kan du høre hele konserten med Skaun Småband, på Viggjarheim den 25. mai 2013:

I tillegg flesket jeg til med noen videoer – høyteknologisk!

Skaun Småband er på facebook

Nytt album ute: Hans Bollandsås – Radioglyserin!

cover-radioglyserinAlbumet «Radioglyserin» med Hans Bollandsås er nå sluppet på markedet. Dette er Hans sitt første album på norsk, og har fått gode mottagelser.

Albumet er i hovedsak spilt inn her i stua i Skaun, med unntak av noen få instrument og korstemmer, som ble gjort i Øra Studio. Øra Studio gjorde også miksing og mastering. Plata er gitt ut på Øra Fonogram.

«Radioglyserin» kan kjøpes både fysisk og digitalt, her er link til platekompaniet:

http://www.platekompaniet.no/Musikk.aspx/CD/Hans_Bollandss/Radioglyserin/?id=OF039

Håper det smaker!

The Lowlands

Nylig ble det kjøpt inn et par nye mikrofoner, et stereopar med Cascade Fathead II. Så da var det duket for testing. Har drevet og spilt inn en cover-låt som ligger «nært hjartet», de to siste kveldene, nemlig The Lowlands. Opprinnelig er dette en Nitty Gritty Dirt Band-låt, fra et av mine absolutte favorittalbum uansett sjanger; Will the Circle be Unbroken vol. III.

For de mikrofon-interesserte, Cascade Fathead II-mikkene ble brukt på kontrabass, mandolin, dobro, trekkspill og banjo.

The Lowlands (Nitty Gritty Dirt Band cover) by radioglyserin

Bygge lap steel-gitar?

DIY Lap steel

I fjor fikk jeg lyst på et nytt prosjekt. Nemlig å bygge et instrument fra scratch. Resultatet ble en lap steel-gitar, som faktisk ble overraskende god!

I woke up this morning…

Lap steel er et fiffig lite instrument. Det kan krydre opptak på en veldig fin og/eller tøff måte, og kan brukes til mange forskjellige stilarter. Når jeg setter meg ned med en lapsteel og lukker øynene, så ser jeg plutselig for meg at jeg sitter på en veranda i sørstatene under en varm, fuktig sommerkveld, mens jeg spiller en låt som f.eks handler om at jeg våkna her i morges, med alle problemer og komplikasjoner en oppvåkning på morgenkvisten kan medføre. Om det er noe vi kan lære av blues, så er det at kvinnfolk har en lei tendens til å våkne tidligere enn mannfolk, for deretter å dra sin kos. Jeg er i allefall ingen morgenfugl.

Byggefase  – commence!

Om du er i samme situasjon som meg da jeg begynte med dette prosjektet, at du aldri har bygget gitar før – så er en lap steel-gitar midt i blinken som første prosjekt. Dette er fordi du slipper å tenke på én ting, nemlig halsen, med medfølgende justering etc. En lap steel har ikke hals. Eller, man kan kanskje si at en lap steel har ikke kropp, den er bare en hals…? Uansett – Den er stort sett en planke med strenger på. En annen, veldig forenklende ting, er at man bruker ikke båndene på en lap steel. Strengene ligger høyt over, og skal ikke presses ned på båndene. Båndene er egentlig bare merket opp som refereansepunkt, så du vet hvor du befinner deg tonemessig. Som du sikkert vet, bruker man et stål/bottleneck istedet for fingrene på venstre hånd, som sklir over strengene og skaper den karakteristiske steel-gitar-lyden.

Jeg hadde sånn ca ingen erfaring med gitarbygging fra før, da jeg satte i gang med prosjektet. Men internett har allverdens erfaring. Så etter litt googling, fant jeg en veldig informativ side om akkurat det å bygge lap steel. På http://buildyourguitar.com/resources/lapsteel/index.htm fant jeg alt jeg trengte av informasjon, tegninger og bilder for å være rustet til å bygge mitt aller første instrument. Om du har lyst å bygge en lap steel, ta en titt der. Den siden inneholder hele oppskriften til gitaren min, pluss andre oppskrifter også.

Da jeg har smått med båndsager, dimensjonshøvler og annet tungt og dyrt snekkerverksted-utstyr, tok jeg kontakt med et lokalt møbelsnekkeri hvor jeg har vært ansatt en gang i tiden. Jeg spurte om de kunne være så vennlige med å hjelpe meg med å skjære ut selve kroppen til lap steel-gitaren. Dette var null problem, og det tok ikke mer enn en dag eller to fra jeg hadde levert tegning og vage instrukser, til jeg kunne hente en ferdig utskjært, skuddsikker eikekropp, med ferdigborede hull til stemmeskruer, bru og pickup.

Da jeg på dette stadiet trodde at en stratocaster-pickup kunne fungere, fikk kroppen freset ut hull i denne dimensjonen. Litt senere etter å ha testet en strat-pickup på lap steel-gitaren, fant jeg ut at denne var for pinglete. Signalet ble for svakt, og støyen for høy. Så jeg knuste sparegrisen, og gikk til innkjøp av en Gibson P-90-pickup med «Dog Ear»-deksel. Da P90 er bredere enn en Strat-pickup, måtte jeg meisle ut et større hull i kroppen, noe som var litt tungvint på eik. Dog Ear-dekselet droppet jeg da det ble for bredt for selve kroppen, istedet skjærte jeg ut en liten bit i noe jeg tror er rosentre (med en tynn løvsag), og brukte denne som deksel istedet. Orkdal Custom Shop! 🙂

Gripebrettet er kanskje det jeg er mest fornøyd med, og den merkeligste løsningen, siden det ble utpønsket på egen hånd. Etter å ha brukt en «fret calculator», som beregner avstanden mellom hvert bånd basert på den totale «aksjons-lengden», merket jeg disse opp på et stykke rosentre som skulle bli gripebrettet. Først tenkte jeg at jeg kunne svimerke båndene med en svipenn, men etter jeg var ferdig med det kom jeg frem til at det var alt annet enn fint. Så da måtte det pønskes ut noe nytt. Det jeg kom frem til, var å skjære ut et spor på hvert oppmerket bånd med en tynn sag, og fylle disse sporene med trefliser i lysere farge enn rosentreet. Det var da Nitedal Fyrstikkfabrikk gjorde sitt inntog i gitarbyggebransjen. Jeg kjøpte en eske ekstra lange fyrstikker, og begynte en jobb jeg aldri skal gjøre igjen; Å spikke fyrstikker med en hobbykniv, slik at de ble tynne nok til å presses ned i sporene, med en dæsj superlim på. DET tok TID. Da jeg hadde fått limt på plass alle fyrstikk-flisene, pusset jeg ned hele gripebrettet, slik at det ble helt plant. Resultatet ble kjempeflott syns nå jeg.

Før jeg monterte bro, stemmeskruer og pickup, pusset jeg hele gitaren, og oljet med treolje, som jeg fikk kjøpt på Jysk til en hundrelapp. Merk at du bør fjerne alt av filler som har blitt brukt til å olje med, fordi de kan utgjøre en brannfare. Disse kan reagere med luft, og ta fyr. Det er ingen ubetinget fordel. Mic-systemet og lodding av dette var det min gode venn Mads som gjorde. Han har blitt litt av en ekspert på dette området, han har faktisk lært seg å lage effektpedaler helt fra bunnen av (som inkluderer å lage kretskort og sånt snacks)!

Broa og stemmeskruene ble forresten kjøpt på http://www.gitarist.no – en liten gullgruve for oss som vil bygge eller modifisere gitarer. En annen hyggelig ting var at jeg fikk god service der.

Beeow beeow

Dette var stort sett fremgangsmåten for å bygge min egen lap steel-gitar. Og resultatet ble et fullt funksjonabelt, knakende flott instrument med gromlyd! Det er en skikkelig god følelse å spille på noe en har laget selv. Og som en ekstra bonus, så er jeg ikke lengre redd for å modifisere instrument. Før var jeg livredd for å gjøre noe som helst på gitarene mine. Nå vet jeg at om man tar seg god tid, samler litt informasjon på f.eks nettet, og planlegger i forveien – så er ingenting umulig.

På dette lydklippet (en låt under arbeid) kan du høre min selvbyggede lap steel-gitar, døpt Trønder Bartocaster:

Pest og Coodera


Bilder!